nr. 10.0 april 2003



LEDER
Det gode liv

Det er paradoksalt å skulle presentere et nummer om Det Gode Liv i en tid hvor svært mange går rundt med angst og sorg overfor alle de uskyldige ofrene i Irak, født inn i en religion, en geopolitisk orden og en åndshistorie som alle oss andre. Bildet av den fireårige jenta med sønderskutt øye, gråtende over drept mor og søsken, og over en bakbundet far i amerikanske hender, er allerede denne krigens bilde. Slik den springende nakne jenta fra Vietnam en gang fikk amerikanerne til å gå mot styresmaktenes krig, er det like uutholdelig for amerikanere som for oss å se inn i øynene til den irakiske jenta.

Det er paradoksalt å skulle sette byutvikling og livsformer i Stavanger-regionen på dagsorden når Bagdad bombes tilbake til steinalderen, og de mest verdifulle historiske reisverk og formasjoner er i ferd med å slettes fra jordens arkitektoniske vokabular. Vet Bush at det er det gamle testamentets omgivelser han utsletter? Kanskje må vi lese det symbolsk, at det ikke er Islam som rystes i denne krigen, det er kristendommen som overfalles av sin egen øverste politiske leder?

Margaret Thatcher sa engang: Det finnes ikke noe samfunn. Hun var sjefsideolog for det politiske og mentale verdensbildet som rådet frem til i dag. Men nyliberalismen er på vikende front. Sannheten, at individet begynner i samfunnet, lekker stadig vekk inn i våre medier og oss selv, fra en såret verden, som nettopp ønsker å bli global som et fellesskap, ikke som et profittgallopperende konsern av utvalgte enkeltaksjonærer.

Det er å si: Vi inviterte våre gjesteredaktører i KAP – Kontor for arkitektur og plan – til å gjøre dette nummeret lenge før Irak-krigen ble et politisk mål for Bush. Og vi hadde gjort det uansett om vi hadde visst det. Det Gode Liv trenger spesielt å formuleres i dårlige tider. Det ble sagt etter 11. september at når man ser slike hendelser som den i New York, eller som det vi nå ser i Irak, er det vellyst vi egentlig føler. Vellyst over å sitte trygt og godt i vår egen stue, i våre egne trygge omgivelser. Våre egne omgivelser er ikke mindre verdt om det pågår en krig i Midt-Østen, eller om vi føler en voldsom solidaritet med irakere som undertrykkes både hjemmefra og bortefra.

Individet begynner i samfunnet. Samfunnet består ikke bare av oss selv, men også av de omgivelsene vi til stadighet inngår i, og som dermed skaper oss, hele tiden. Konsumkultur og skraparkitektur går hånd i hånd. Det Gode Liv handler bl.a. om dette, og beskriver særlig inngående ett område, Forus, som er en viktig bydel både i Stavanger og Sandnes. Så vel historikk og visjoner presenteres, både for Forus og Stavanger-regionen. Som blir til et eksempel på hvordan det er i de fleste middels store byer, i Norge som resten av Vesten.

Samtidig er det å si at Stavanger-regionen preges av en enorm optimisme for tiden. Stavanger søker om status som europeisk kulturhovedstad i 2008, noe som har gitt håp om et overordnet visjonært samarbeid mellom regionens kommuner. På TOU Scene har den kulturelle undergrunnen sete, men her går like gjerne ordføreren og den pengesterke gründeren som den unge hardcore kunstneren. Og de snakker sammen over en øl.

Stavanger-regionen er for tiden en smeltedigel som kan komme til å produsere Det Gode Liv for noen og enhver. De bevoktede grensene for en virkelig dialog er i ferd med å bli passfrie, når kvalitet settes på dagsorden i alle institusjoner og instanser, og når alle er lyttevillige, kritiske og konstruktive. Som er hva vi har prøvd å være med dette nummeret.

Heldigvis kan vi sette Det Gode Liv på dagsorden.
Heldigvis kan vi invitere KAP til å lage et nummer om byutvikling og livsformer, med Stavanger-regionen som eksempel.

Takk til KAP, for et usedvanlig bra tidsskriftnummer, og et utmerket samarbeid.

Takk til alle bidragsyterne: Alice Sturt, Anders Bryngelsson, Andreas Soma, Ane Skarpnes Dahl, Eivind Stornes Gjertsen, Frode Nordbø, Geir Egil Bergjord, Henrik Lundberg, Helen & Hard, Jan Inge Reilstad, Kjerstin Bjerga, Mikael Christos Hafsahl, Per Henrik Svalastog, Per Ove Djønne, Tina Christensen, Tonje Broch Moe, Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen.

PS! For øvrig vil vi nevne at det i disse dager er stiftet en egen Norsk Tidsskriftforening, hvor Localmotives er representert i styret, som foreningens nettalibi. Sekundærmediene styrker seg. Tids skrift, ikke nyhetsnarkomani, blir viktigere og viktigere for flere og flere. Vi ønsker den nystiftede foreningen lykke til med arbeidet.

Red.




REDAKSJON
Jan Inge Reilstad – Geir Egil Bergjord – Susanne Christensen – Helene Selvåg