Så ble det oppdaget at han led av homozygot translokasjon, en kromosomfeil som førte til sterilitet hos en ikke ubetydelig mengde av avkommet. Tidligere popularitet og gamle æresbevisninger som "Årets Okse 1967" falmet raskt.

Baktruppen har plukket Storm Kvakkestads historie frem fra glemselen. Den er utgangspunktet for en produksjon som hadde offentlig premiere på Samtidskunstforum våren i fjor, og som har vært innom Lübeck, Cardiff og Hong Kong. Eksotiske steder, men uten kyr.

- Kjære kviger, begynner en av Baktruppens medlemmer. En tekst i grenseland mellom appell, opplysning for allmuen og poesi fremføres gjennom mikrofonen. Midt uti kulturbeitet. De andre aktørene forsøker komme på bølgelengde med kyra ved å gå på alle fire og gumle bunnvegetasjon. Og publikum viser seg å være svært villige til å mingle med sine menneskelige etterapere. Storøyde om enn noe saktmodige følger de opp, og kontakten er etablert.

I tradisjonelt teater spiller skuespillerne roller, og skaper en illusjon av et annet rom og et eget tidsforløp i forhold til det forestillingen utspiller seg i. En performance foregår der og da den faktisk er å finne, og aktørene er seg selv – the playful style. I denne produksjonen agerer de også skiftevis kyr, sauer og bønder. De går ut og inn av forskjellige eksperimentelle situasjoner, og setter seg selv i aksjon på et utall måter de nok ikke kan tillate seg i dagliglivet.

De kravler, hinker og hopper rundt i enga. Stemmene lyder i allsang med banale nødrim. De danser til reggae og gjør etterhvert obskøne tilnærmelser overfor kyra, egget av heftig, rytmisk musikk. Erik Balke oppnår en sjeldent tett kontakt ved å spille innsmigrende jazztoner på en pepperrot skjært ut som blåseinstrument. Kanskje er det ikke vellyden som gjør det, den distinkte lukten frister kua til å stikke snuten helt bort til rota, og følge Balkes bevegelser som en slange til en slangetemmer.

- Som et relativt oppdatert landbruksteater, ser vi det som en plikt å spørre: Var Storm lykkelig?

Engasjementet hos truppen er på topp. Litt verre er det etterhvert med publikum. De virker riktignok nysgjerrige og fascinerte, men ser ut til å ha vansker med å henge med i aktørenes stadig skiftende fremtreden og den fragmentariske teksten. Sistnevnte handler også like mye om Saturn, språk som strikking og Afrika ("også svarte kyr gir hvit melk") som om deres forfader Kvakkestad eller NRF i alminnelighet.

- Å elske i fjøset var en religiøs, estetisk og seksuell nytelse som transcenderer dine dypeste ønsker.

Nei, det er ikke greit for ei stakkars ku å henge med.

Da er det enklere med ren, ukunstlet informasjon. Bonden, Carl Fredrik, blir kalt frem for å svare på noen enkle, opplysende spørsmål om kyr og kuhold:

- Er kuene Norsk Rødt Fe? - Ja, det er de. - Hvorfor ikke Trønderfe? - Fordi NRF melker mer. - Kyra har hvert sitt nummer. Ingen av dem har fått navn? - Nei. Men mange av dem har fått inseminering.

Inseminering, ja. Midtveis i forestillingen dukker det opp en mer tradisjonell iscenesettelse av en gjenkjennelig situasjon. To av aktørene går inn i roller som inspektører, og har en karslig dialog mens de forsøker få en okse til å gjøre et effektivt sprang på ei ku. Oksen og kua er to av de andre aktørene. Oksen er motvillig, kaster seg i all sin velde fra side til side.

- Dra’n i nasringen.

- Hva med oksekukpiercing, har du tenkt på det?

Kyra tygger gress til lyden av urban kafestøy på anlegget. Kanskje er det den urbane leden som smitter, kanskje er det den noe frivole omgangstonen enkelte av Baktruppens aktører anlegger; sikkert er det iallfall at kyra etterhvert blir urolige. Sakte men sikkert trasker de videre.

- Kom kyyra. Kom kyy-yyra.

Nei. Lokken virker ikke. Kuene har mistet interessen. Et siste forsøk, en hvit løgn i kunstens tjeneste: - Kom da! Vi har kraftfôr!

De unge kvigenes interesse holdt i 30 minutter. Et nokså takknemlig publikum til kyr å være, sannsynligvis. Blant Norsk Rødt Fes enestående arveegenskaper er altså også en grundig nysgjerrighet, muligens en smule kunstinteresse.

Og etter å ha spilt for et menneskelig feinschmecker-publikum over hele verden i snart femten år, har Baktruppen gjennomført sin første friluftsperformance for kyr.

- Under pelsen på kua banker et stort kuhjerte. / Under horna på kua tenkes tusenvis av kutanker. / Under kuas klover skal det være gress. / Og over det hele har vi en himmel som lysner og mørkner hver dag og natt.