ITALIA - CASA EUROPA


Italia. Fotball, chianti, Colloseum, mafia, mozzarella, politisk korrupsjon, katolsk verdenssete, parmaskinke, Leonardo da Vinci, oliven, Cinecitta, mediemongul som statsminister og livsglade latinske mennesker. Når du reiser til Italia så reiser du hjem, sies det. Du foretar en ikke-virtuell reise tilbake for å bivåne din kulturelle skapelse. Men hvilken klasse reiser du på – velger du turistmaskinen eller agriturismo?


De gamle romernes kanskje største bragd var akveduktene. Et av verdens første store ledningsnett for vann, som gav fruktbart liv til mange nye italienske jorder, og forbedret hygienen i mang en landsby. Regndanser og tilbedelse av naturguder ble stadig mer unødvendig for stadig flere etter at romerne bygde sine store lange murer til å frakte vann på, fra de mange sjøer og elver som ligger langs Apenninene. Fjellkjeden som strekker seg gjennom Italias midte fra Alpene i nord til helt ned i tærne av den italienske støvelen. Vann er et åpenbart grunnelement i all sivilisasjon. Det var romerne som fant opp den europeiske.

Kilden til det europeiske mennesket er fortsatt storartet synlig med restene av overgrodde akvedukter gjennom landsbygda i Italia.
En venn fortalte forleden at han besøkte det berømte Tivoli-fjellet utenfor Roma, hvor de gamle keiserne pleide å trekke seg tilbake til årlig rekonvalesens, med kvinner, vin og sang. Her finnes nå store markeder beregnet på alle turistene som kommer for å beskue parken og bygningene hvor de gamle makthaverne fråtset i luksuriøs overflod. Han og kona hadde med seg sin seks måneder gamle sønn. Blond og blåøyd satt gutten og smilte i barnevogna. Italienerne stimlet sammen rundt gutten, kvinner som menn, før en av dem bare løfter ham ut av vogna og forsvinner inn i et hus i nærheten. Hun er borte i et kvarter før hun kommer ut igjen. Da har hun endelig fått vist gutten fram til alle hun ønsket.

Italienere bare elsker barn, alles barn, til enkelte nordmenns store forskrekkelse. Det er som de er tilgodesett med en evne til å la livet begynne hele tiden, i stedet for å være opptatt av at tiden løper fra oss. Kanskje vi nordmenn har falt vel langt fra stammen?

Da er det kanskje på tide å la seg føre med turiststrømmen tilbake til Italia. Men hvilket Italia? I dag finnes det minst to Italia å reise til. Det ytre som symboliserer Festung Europa og det indre som symboliserer Casa Europa. Berlusconis eller Giuseppinas Italia. Den travle turistmaskinen eller den bedagelige agriturismo.

Roma amoR
Alle veier fører til Rom, heter det. Romerne visste litt om språkets makt – også. Ordtaket står ennå like støtt som restene av Colloseum og Forum Romanum, og vitner om et regime som tenkte stort og nytt, men som lik alle makthavere ble mer og mer opptatt av seg selv og sin egen posisjon. Roma er ikke lenger verdens navle. Romerriket knakk sammen under vekten av den skjeve fordeling av ressursene mellom befolkningen. Den europeiske makten er i dag samlet i Brussel, stadig like utsatt for den økonomiske politikkens fallgruver.

Men fortsatt fører alle veier til Rom i kulturell forstand. Allerede i 1959 fikk Italia sitt eget turistdepartement.

Byen Roma er fortsatt en festning, men en festning av trafikk. Ingen med vettet i behold kjører frivillig inn i Roma sentrum, hvor norske trafikkregler kommer sørgelig til kort. Trafikken i Roma må være et av verdens beste eksempel på at selv det villeste kaos har en eller annen orden, for de innvidde. Biltettheten har med at Roma kun har to undergrunnsbaner til å sluke unna bybefolkningen, som hele året synes å være mange ganger større enn de fastboende. Hvert år erobres Roma av millioner av inntrengere med videokamera og annet personlig spionutstyr. De aller fleste er agenter kun for seg selv, selv om Roma er en global merkevare, og derfor en trendsetter alle moteskapere ivrig studerer.

Det indre Roma er en samtidsby av hippe kafeer og moteriktige salonger i smale antikke smau. Klesbutikkene er små med få plagg som hver koster en formue. Det finnes ikke noe så usivilisert som varehus i Roma, unntatt på de øde endestasjonene av undergrunnsbanen.

På kafeene får man servert espresso som er så små og gode at det gjør vondt. Derfor er de best med en liten grappa til, den italienske varianten av krydderbrennevin. Det pleier å blidgjøre kelnerne om du velger grappa fremfor cognac. Det er for øvrig ingen vits i å komme på kant med italienske kelnere.

Sjekk gjerne prisene før du spiser noe som helst på restaurant, og velg alltid de mest italienske rettene og råvarene. Og besøk minst et av de fantastiske matmarkedene i byens utkanter. Men husk at de er vanskelige å forlate om du liker oliven, ost og annet italiensk snadder. Eller du kan ta med deg niste fra slakter og baker og spise den på selveste Spansketrappen. Verdens mest avbildede trapp og erkesymbolet på romantisering i det offentlige rom. Ikke glem å ta med samboeren! Og kikk ikke for langt etter de sorthårede og lettkledde italienske jentene.

Men Roma er selvsagt mest av alt et travelt museum over kilden til det europeiske mennesket. På enhver piazza (allmenning) finnes det en fontene til å symbolisere dette. Men vil du avkjøle deg selv, eller du sender ungene oppi for litt kaféfred, vanker det tusenvis av kroner i bøter fra bevæpnede politipatruljer. Selv om det er strengt forbudt kaster likevel alle mynter uti den enorme Trevifontenen, mens de står med ryggen til og smilende ønsker seg personlig lykke.

Roma florerer av kulturminner, så mange at man som turist bør velge ut noen severdigheter på forhånd. Ungene liker oftest best piazzaer med pizza, mye folk og forbudte fontener. Ungdommen har gjerne sett filmen Gladiator, med Russel Crowe i romersk helterolle, og vil derfor ha størst utbytte av et besøk på Colloseum. Få gjerne hotell eller andre innfødte til å bestille for deg på forhånd, så unngår du køen. De eldste kan på sin side ha glede av en busstur rundt til byens viktigste severdigheter. Dessverre er bussene ikke av den åpne engelske sorten.

For voksne mennesker er Vatikanet og Peterskirken et klart førstevalg. Går du en onsdag formiddag får du gjerne med deg pavens velsignelse utenfor, på den store Petersplassen. Det er severdig selv for svært avmålte protestanter. Etterpå bør du bestige kuppelen over kirken, da vil du få et fantastisk utsyn over den evige stad, som den også ynder å kalle seg. Turen opp går i bratte og smale, stadig skrånende trappetrinn langs kuppelens bue, og er ikke noe for folk med dårlig hjerte eller verkende bein.

Det sies forresten at Goethe under sin italienske reise brukte et halvt år bare i Vatikanet. For folk flest uten kunstneriske ambisjoner holder det som regel med en dag. Da får du med deg Michelangelos Pieta og taket i det sixtinske kapell, foruten en vandring gjennom malerihistorien inne i Vatikanet, som kan synes å ha like mange ganger som San Callisto katakombene utenfor byen, som også er verdt et besøk.

Husk ellers alltid på turistmaskinens første bud: Gode sko er god helse. Det gjelder ikke minst i Roma. Og ta gjerne med Goethes Italiensk reise som reiselektyre, som nå finnes oversatt til norsk i sin helhet, fra Sverre Dahls eminente hånd. Det er bejaende lesning som gir deg som turist anledning til å anskue Historien som en mer reell størrelse, når du i 2002 kan gå i Goethes fotspor og samtidig lese hans betraktninger fra 1787. Ved ankomst Roma skriver han: ”Ja, endelig er jeg fremme i denne verdens hovedstad… Nå er jeg her og er blitt rolig, ja beroliget for hele livet, later det til… Alle mine ungdomsdrømmer ser jeg nå levende… alt er slik jeg hadde tenkt meg det, men likevel nytt.” Goethes bok er kalt ”de dannelsesreisendes bibel”, men er også en eneste lang kjærlighetserklæring til Roma og Italia.

Senere gjorde Goethe også romerrikets undergang hørbar, da han i sine Romerske elegier på ny skrev en slags hyllest til Roma: ”Men snart er det forbi. Da står kun et eneste tempel, Amors tempel, igjen – som kan motta den innvidde. En verden er du visselig Roma, men uten kjærligheten var verden ikke verden, var Roma heller ikke Roma.”

Huset med det store hjerte
Men Italia er så mye mer enn Roma, ikke bare geografisk men også om det er det kulturhistoriske du er på jakt etter. Og da tenker jeg ikke på Firenze eller Venezia, men på den italienske landsbygda. Historisk talt fører jo egentlig alle veier fra Roma. For under sin ekspansjon for over 2000 år siden var det ikke få områder som fikk sin kultur valset ned av ambisjonsrike byfolk.

På landsbygda nord for Roma finner du for eksempel fortsatt mange spor av den gamle etruskiske kulturen, som ble innlemmet i Romas Italiske forbund 250 f.Kr. Etruskerne selv var mest sannsynlig innvandret fra sør-østlige verdensstrøk, og var i den tiden et historisk bindeledd til den eldre greske og persiske kulturen, og vitner om at det fantes sivilisasjoner før den europeiske. Etruria strakk seg omtrent fra Roma til Firenze, og dekket slik det midterste av Italia, som dagens Toscana igjen dekker store deler av.

Navnet Toscana er for øvrig en etruskisk gjenlevning av et språk som ennå ikke er ferdig tydet av språkvitenskapen, men som det finnes tusenvis av bevarte gravinnskrifter av rundt om i området, sammen med en rekke andre severdige kulturminner. Beliggende i duvende olivenåser side om side med de skjønneste middelalderbyer og merkeligste renessanseskulpturer.

Helt i sørøst av dette området ligger Casa Ciotti, som er en av mange gamle herregårder i Italia som er restaurert og omgjort til ferieboliger under paraplyen Agriturismo, den italienske varianten av gårdsturisme. ”Huset” Ciotti består av tre hovedbygninger med 10 leiligheter og et idyllisk spiserom i steinbygning med metertjukke vegger, antageligvis oppført i andre halvdel av 1600-tallet, som en del av den romerske via consulare, eller konsulveien.Videre finnes det en stor festsal, et stilfullt fellesrom og store uteområder med olivenlund og valnøttrær, foruten selvsagt et svømmebasseng. Det ligger usjenert og behagelig til noen få kilometer fra byen Civita Castellana, om lag 45 minutters biltur i det italienske lusetempo 130 km/t langs motorveien A1, rett nord for Roma. Stedet har tidligere fungert som stoppested for øvrigheten og postvesenet i hundrevis av år. Det siste tiåret har et idealistisk ektepar fra Roma, Massimo og Giuseppina, restaurert og bygget om stedet til et befriende feriested for små og store tasser, i omgivelser som gir sinnsro og akutt lekelyst.
Massimo er bueskytter, og det er muligheter for å prøve seg på egen bane. Baloo er 55 kg hund som bor i hovedhuset og ganske så flegmatisk kan befale å få ryggen klødd. Giuseppina inviterer gjerne ungene med på nærliggende bondegård, slik at de kan springe etter kyllingene og holde smågris i halen. På området finnes det noen små grønne firfisler småfolket kan jakte på om morgenen – og kalle for krabbe.

Om morgenen serveres også en sensasjonelt god frokost for kun 10.000 lire. Frokoststarter er nybakt urtekake og nypejuice, og så kommer delikatessene på rekke og rad. Du får energi nok til livlige formiddager, det kan vi love. Du kan selvsagt bestille diverse råvarer fra Giuseppina til egen matlaging i de enkle og gode leilighetene, slik som olivenolje, salat, grønnsaker av ymse slag og husets vin. Italia er verdens største vinprodusent og eksportør. Ytterligere behov dekkes av markeder og butikker i Civita Castellana, som er delt i en gammel og en nyere bydel av en dyp slukt av typisk italiensk merke. Middag og kvelds kan inntas på langbord ute blant et vell av rosebusker. Alle rommene på Casa Ciotti er oppkalt etter forskjellige roseslag. Selv bodde vi på Ulivi.

I festsalen opplevde vi samme dag vi ankom feiringen av et italiensk bryllup. De spanderte flaskevis med vin på oss, og bestefaren til bruden eller brudgommen snakket i en halvtime gestikulerende med oss om et eller annet viktig vi ikke forsto døyten av. Vi nikket og smilte og var verdens beste venner. Fortrolige nesten, utpå kvelden. Som var vi etruskere med en mystisk ekte form for kommunikasjon. Sammen oppdaget vi duene som forsøkte å sove oppe i takskjegget, la merke til fuglereirene i murene på hovedhuset, alt mens vi satt der ovenfor olivenlunden og nøttetrærne, og så en gulrød måne langsomt komme opp over åskammen borte ved Monte di Sorrate. Klokka var omtrent elleve på kvelden. Og vertene kom akkurat bort til oss med egenprodusert valnøttvin. Søt som månen selv var kvelden dermed blitt, og vinen var rene oljen i vårt nyetablerte forhold.

Og så er det noe med naturen! Overalt for så vidt, men ikke minst i Italia. Ved Casa Ciotti traff vi et par amerikanske landskapsmalere som var på rekognosering for New Yorks(?) organiserte kunstnere av samme slaget. De var et 20-talls som skulle tilbake dit ut på høsten. Nå kjørte de rundt i det bølgende landskapet av et uendelig antall gule og grønne farger. De var på jakt etter det ultimate stedet å sette opp staffeliet, for så bare å la øynene hvile på naturens former til hendene begynte å snakke italiensk på lerretet.

Nevnes her må også en annen fortreffelighet med Casa Ciotti og lignende leilighetskompleks i gamle herregårder i Italia, de aller fleste med årevis med historie i veggene. De tykke steinbygningene gjør nemlig selv de varmeste sommernettene utholdelige og sovbare – om en ønsker det. Og så er det slåer til å ha for vinduene, noe som gjør at barna – og du selv – slipper å våkne klokka seks om morgenen. Bare det!

Viktigst er kanskje likevel de Massimoene og Giuseppinaene som finnes på slike steder og i slike hus. Det er gjerne folk som skjønner hva mennesker er for slags dyr, og som oppfører seg deretter.

Festung Europa eller Casa Italia?
Det er liten tvil om at flere og flere turister i dag finner ut at Italia best kan oppleves fra slike steder som Casa Ciotti. Agriturismo blir en stadig viktigere levevei for de innfødte og feriemåte for oss, ikke nødvendigvis på bekostning av byferie. Med lengre ferier i mange vestlige land innebærer det heller en omfordeling av hvor turistene bruker mest tid. Det er bedre å bo her ute og besøke Roma, enn omvendt. Mye billigere og mer behagelig også. Og du får med deg den ekstreme forskjellen på urbane og rurale strøk i Italia, foruten gleden av å oppleve eksklusive kulturminner langt fra turistmaskinenes sentrale strøk.

Det er i grunnen som med Norge. Turistene kommer ikke hit for å være urbane i Stavanger og Oslo. De kommer hit for det spektakulære landskapet, den naturlige freden, den innfødte kulturen som finnes på landsbygda. Bare at Roma er ganske mye mer verdt å besøke enn Oslo da!

Men den virkelig store fordelen ved å velge å feriere et sted som Casa Ciotti, det er ikke at man kan besøke Roma med bil eller tog. Det er at man kan besøke en uendelighet av varierte attraksjoner mellom Roma og Firenze. Selv leide vi oss en Fiat Ulysses, for nå å holde oss i beste reisetradisjon. En bil oppkalt etter Homers nysgjerrige hovedperson, sjøfarerhelten i Odysseen, fra eposet som er den europeiske litteraturens vugge. Det tenkte vi ville gi oss ekstra oppdagertrang. Ulikt Odyssevs, eller Ulysses, reiste vi rundt med aircondition, som er helt nødvendig sommerstid med barn på slep.

Billeie er selvsagt ikke det mest miljøvennlige, men gir fabelaktige muligheter for forskjellige utflukter av ymse lengde hver dag, om ønskelig. Det er det neppe, men har man et opphold på 14 dager kan man for eksempel leie bil den ene uken. Den nærmeste storbyen er Viterbo. Foruten Roma er Firenze et naturlig reisemål for de monumentalt interesserte og urbant innstilte. Det tar to timer med bil, noe som betyr at en overnatting i byen kan være et alternativ. For ordens skyld: Napoli, Pompeii og Vesuv ligger om lag tre timer sørover langs A1.

Civitavecchia er nærmeste kystby. I underkant av en time må beregnes i reisetid. Her finnes det et badeland for de trengende. I tillegg til strendene langs den italienske kysten selvsagt. Herfra går også båten til Sardinia. Mer interessant er kanskje at det ligger flere innsjøer i nærheten med både yrende badeliv og gode fiskemuligheter. Bolsena er den største. Vico er nærmere og ligger i et naturreservat. Ostia ligger vel en time borte, med stor badestrand. Bracciano ligger sydover i Lazio, provinsen som huser Roma. Det er båtutleie og dykkermuligheter i flere av sjøene.

For ungene er et besøk i Parco di Monstero obligatorisk. En halvtimes kjøring bringer familien til en leke- og friluftspark stuvet full av utrolige renessanseskulpturer i stein. Her finner du fabeldyr, elefanter, skjeve tårn og hodeskaller plassert rundt i naturen. Store mannfolk kan legge seg mellom brystene på forførende kvinner til resten av familiens store ergrelse. Det hele er bygget tidlig på 1500-tallet av en av disse steingale styrtrike idealistene. Flott sted. Altså også for voksne.
Noe aldeles for seg selv er Civita di Bagnoregio, som ligger en times kjøring fra Casa Ciotti. Den døende byen som den kalles. Den er bygget høyt oppe på en bratt klippe, som en festning. Engang sikkert til verge mot folk som oss (vikinger), med en smal gangbro opp. Den er et aldeles spektakulært eksempel på de mange middelalderbyene som finnes i rurale italienske strøk. Den er fortsatt bebodd. Byen har mulighet for overnatting for turister, som er et stort kick.

Det er når man rusler rundt her at man skjønner at Silvio Berlusconi umulig kan være en moderne nok italiener, selv om han er født i det industririke Milano. Europa og resten av verden, foruten USA, synes uinteressant for Berlusconi, som strekker seg til å ønske turister velkommen til sine forretningstiltak, som er blant de største i Europa. En annen kjent rik italiener, Luciano Benetton, har sagt: ”Berlusconis kjærlighet til politikken synes motivert av hans angst for å miste sine TV-kanaler”. Berlusconis makt og politiske oppførsel ligner den fra de siste keisere i det svunne Romerriket, eller han har sett Al Pacino som Gudfaren litt for mange ganger. Man kan lure på om det er en slags anakronistisk nostalgi som får det italienske folket til nok engang å velge ham til landets statsminister.

Det er når man overnatter på et slikt sted som Civita di Bagnoregio at man føler at man, på tross av beliggenheten, har forlatt Festung Europa og kommet til Casa Italia. Mens Casa Ciotti må være så nær man kan komme et ekte kulturhistorisk bilde på Casa Europa.

PS! En enkel måte å gjøre seg oppdatert på feriemulighetene i området er å oppsøke et nyetablert dansk nettsted, kalt In-Italia. Det finner du her: http://www.in-italia.dk/

Nettips:
Lenke til Casa Ciottis eget nettsted – og til andre om dem:
http://www.casaciotti.com
http://www.primitaly.it/agriturismo/casaciotti/eindex.htm
http://www.provincia.vt.it/agriturismo/agri_23.htm
http://www.tusciaitalia.it/turismo/agri/agri_23.htm
Civita di Bagnoregio: http://www.civitadibagnoregio.it
Civita Castellana: http://www.primitaly.it/civita/index.html
Viterbo: http://www.primitaly.it/viterbo/index.html
Parco di Monstero: http://www.primitaly.it/lazio/viterbo/bomarzo/uk.htm